Blogg

Av Erik-Aleksander Larsen 07 May, 2023
For mennesker som har hyperakusis vil normale lydnivåer oppleves som sterke. Lyder som før var behagelige oppleves nå som vonde. Mange mennesker med denne lidelsen begynner å isolere seg og trekke seg unna steder de relaterer til støy og ubehagelige lyder. Flere utvikler en frykt for lyder (fonofobi), noe som resultrerer i en ond sirkel som er vanskelig å komme seg ut av.
09 Apr, 2023
Et hørselstap handler om at hørselsfunksjonen er nedsatt enten delvis eller fullstendig. Det er høyere forekomst av hørselstap i den eldre befolkningen. Vanlige årsaker til hørselstap kan være aldersbetinget (presbycusis), utsettelse for høy støy, betennelse i mellomøret, forkalkning (otosklerose), prematur fødsel/lav fødselsvekt, medikamenter eller virusinfeksjoner.
Noen som spiser
23 Mar, 2023
Misofoni er en tilstand som er preget av en sterk fysisk og følelsesmessig reaksjon på spesifikke lyder. Mennesker som lider av misofoni har en tendens til å reagere med sinne når de hører bestemte lyder som smatting, slurping, pusting, snufsing, harking osv. De vanligste lydene å reagere på er menneskeskapte lyder, men også andre lyder som blant annet omgivelseslyder. Misofoni er ikke medfødt. Det er vanligst å utvikle misofoni i barneårene/ungdomsårene, men en kan utvikle misofoni hele livet. For noen med misofoni er livskvaliteten blitt sterkt redusert. Flere opplever det som vanskelig å være i nærheten av andre mennesker som lager lyder de trigges av. Noen isolerer seg mer. Lidelsen hindrer dem i å leve det livet de ønsker å leve. Misofoni betyr å «hate» spesifikke lyder. Det handler ikke om hvor høy lyden er, men om lydens form og mening. Lydene oppleves som stressende og setter i gang sterke negative følelser. Dette oppleves som ubehagelig både for den med misofoni, men også ofte ubehagelig for menneskene i miljøet rundt. Flere familier forteller at de har sluttet å spise sammen. Spisesituasjonen som før var en hyggelig familiestund har nå blitt til noe vanskelig og krevende. Vi hører ikke med ørene, men med hjernen. Det er hjernen som hører og oppfatter lyd. Hjernen skal hele tiden vurderer og forstå hva lyder betyr. Når hjernen hører en lyd som før har trigget oss, husker hjernen dette igjen. Hjernen lærer seg hvordan den skal reagere på den spesifikke lyden. Derfor er reaksjonen vår mot den triggende lyden automatisert. Dette skjer fordi at hjernen har lært seg å reagere på en bestemt måte mot den spesifikke lyden. Reaksjonen er like automatisert som det er for noen med edderkoppfobi. De vil automatisk reagere med skrik og redsel når de ser en edderkopp. Reaksjonen er både fysisk og følelsesmessig. Den fysiske reaksjonen utløses av det autonome nervesystemet som styrer likevekt i de basale kroppsfunksjoner, slik som åndedrett, kroppstemperatur, blodtrykk, fordøyelse og muskelspenninger. Når en trigges av lyd vil det skje en fysisk reaksjon der pulsen øker, musklene blir strammere, blodtrykket øker. Dette skjer for at kroppen skal forberede seg på «reagere» mot noe hjernen oppfatter som en trussel. Videre vil følelsessystemet i hjernen (limbiske system) aktiveres. Da opplever man en sterk negativ følelsesreaksjon. Noen opplever sinne, andre kan oppleve på redsel eller angst. Den fysiske og følelsesmessige reaksjonen vil gjensidig påvirke hverandre negativt. Der den fysiske reaksjonen forsterker den negative følelsen, og følelsen vil påvirke den fysiske reaksjonen. Det kan illusteres slik:
Kvinne som holder seg for ørene
Av Website Editor 22 Mar, 2023
Tinnitus eller øresus er lyd/lyder som kommer fra ørene eller i hodet uten en ytre lydkilde. Det er vanlig å høre during, piping og pulserende, susende, brusende eller summende lyder. Det er en tilstand som rammer mange mennesker, og for noen kan det oppleves som svært plagsomt. Tinnitus kan være forårsaket av en rekke faktorer som blant annet hørselstap, aldring, øreinfeksjoner, stress, etc. Det er hjernen som hører og prosesserer lyder. Dette gjelder også tinnitus. Vi mennesker omgir oss med lyd hele tiden. De fleste lyder legger vi ikke merke til. Dette er lyder som hjernen ikke oppfatter som interessant, hverken positivt eller negativt. Siden hjernen mottar lydinformasjon kontinuerlig, sorterer hjernen lyder først og fremst som «viktige» eller «uviktige». Alle lyder som oppleves som «uviktige» vil ikke nå vår bevissthet. Lyder som derimot oppleves som ubehagelige eller som vekker sterke negative følelser i oss, vil få en høy prioritering i vår bevissthet. Da vil lyden få et sterkt fokus som videre påvirker oss følelsesmessig. For de som opplever tinnitus som plagsomt finnes det en rekke måter å redusere plagene på. Målet med behandlingen er at hjernen ikke skal aktivere stress og følelsesrespons på grunn av tinnitussignalet. Hjernen er plastisk som betyr at den er formbar. Hjernen vår består av flere hundre milliarder nerveceller, kalt nevroner. Disse danner forskjellige nettverk eller mønstre. Nettverkene dannes med bakgrunn i omgivelsene våre. De lages utfra hvordan vi opplever verden, gjennom det vi ser, hører, lukter, smaker osv. Nervenettverket i hjernen opprettholder og danner nye mønstre når vi lærer nye ting. I tillegg fjernes nervenettverk i de områdene vi ikke bruker. Det er dette som er hjernens plastisitet. Den kan både styrke og svekke nervenettverk gjennom hele livet. I behandling for plagsom tinnitus jobber vi med å svekke nervenettverkene i hjernen som opprettholder oppmerksomheten mot tinnitus. Hvordan vi jobber er forskjellig fra person til person. Det er viktig at behandlingen er tilrettelagt hver og en. I behandlingen vil du få god kunnskap om hva tinnitus er, og hvilke mekanismer som skjer når tinnitus oppleves som plagsom. Vi jobber med å finne verktøy for at tinnitus ikke skal ta for stor plass i livet. Negative tanker om tinnitus kan opprettholde plagene. Da kan det lønne seg å jobbe med kognitive teknikker. Det handler om hvordan tanker, handlinger og følelser relateres til hverandre, og opprettholdes gjennom onde sirkler. Det å jobbe med å endre tankemønstrene mot tinnitus, kan hjelpe med å redusere oppmerksomheten mot den. Det viser seg at stress kan påvirke tinnitus i negativ forstand. Flere opplever i stressende perioder at tinnitus blir mer fremtredende og oppleves som mer plagsom. Det å jobbe med teknikker for å redusere stress kan gi reduksjon i plagegrad. Det kan blant annet handle om avspenningsteknikker eller fokuseringsteknikker. Hjernen vår oppfatter lyd basert på kontrasten i omgivelsene våre. Det vil si at om det er helt stille rundt oss så kan tinnitus oppleves som sterkere og mer markant. Da vil noen oppleve tinnitus som mer plagsom. Det å jobbe med lydberikelse er en kjent metode for at tinnitus oppleves som mildere og mindre plagsom. Tinnitus retraining therapy (TRT) handler om å påvirke både den ubevisste og den bevisste delen av hjernen som aktiveres ved plagsom tinnitus. Ved TRT jobbes det med rådgivning, diverse teknikker for å dempe de fysiske og emosjonelle reaksjonene knyttet til tinnitus. Det legges også sterkt vekt på lydterapi. Hvis du plages av tinnitus kan du få hjelp. Flere audiopedagoger har god erfaring og kunnskap om dette. Hos Drammen Hørsel har vi offentlig avtale. Det vil si at behandlingen blir dekt av Helfo etter henvisning fra lege. Det er anbefalt å ta en audiologisk undersøkelse hos en øre nese hals (ØNH) spesialist om du har fått tinnitus. Både ØNH og fastlege kan henvise til audiopedagoger.
Share by: