Hva er et hørselstap?
apr. 09, 2023

Et hørselstap handler om at hørselsfunksjonen er nedsatt enten delvis eller fullstendig. Det er høyere forekomst av hørselstap i den eldre befolkningen. Vanlige årsaker til hørselstap kan være aldersbetinget (presbycusis), utsettelse for høy støy, betennelse i mellomøret, forkalkning (otosklerose), prematur fødsel/lav fødselsvekt, medikamenter eller virusinfeksjoner.

I følge en undersøkelse fra Hunt 4 i 2021, viste det seg at om lag 18% av den voksne befolkningen i Norge har et hørselstap som strekker seg fra mildt til alvorlig.


Mildt hørselstap: 20-40 dB

Moderat hørselstap: 41-55 dB

Moderat alvorlig hørselstap: 56-70 dB

Alvorlig Hørselstap: 71-90 dB

Uttalt Hørselstap: Over 90 dB


Lyd består av vibrasjoner i luft, også kalt lydbølger. Vi måler antall lydbølger pr sekund. Målenheten på dette kalles for Hertz (Hz). Mennesker kan oppfatte alt fra 20 Hz og helt opp til 20.000 Hz, men voksne hører som regel ikke like høye frekvenser som barn. Ved lavfrekvent lyd (få lydbølger pr sekund) oppfatter vi lydene som bass og motsatt når lyden er høyfrekvent, da oppfatter vi lydene som lyse. Eksempel på høyfrekvent lyd er lyden av fuglekvitter. Styrken eller volumet på lyd kalles for dB. Den nedre grensen av det vi oppfatter som lyd er som regel ved 0 dB. Ved eksponering av lyder på over 85dB, vil over tid kunne medføre et hørselstap. Det handler ikke  bare på lydstyrken, men også hvor lang tid vi utsettes for lydtrykket. Der mennesker normalt kjenner på smerte på lyd ligger på omtrent 125 dB.


Vanlig samtale ligger på omtrent 60 dB

Bytrafikk ligger på omtrent 90 dB

Rockeband med full trykk ligger på omtrent 120 dB


Hvordan fungerer hørselen?

For at vi skal kunne høre lyder må hjernen og øret jobbe sammen. Øret sin oppgave er å frakte  lydbølgene og omgjøre dem til elektriske nervesignaler i det indre øret. Videre blir de elektriske nervesignalene sendt via hørselsnerven til hjernestammen. Til slutt havner lydsignalene til hørecortex i hjernen. Det er her vi oppfatter signalene som lyd, som vil si at vi hører med hjernen og ikke øret.

Det ytre øret- består av øremuslingen og ørekanalen. Øremuslingen har til oppgave å fange opp lydbølgene og frakte dem videre inn i øret. Ørekanalen er 2-3 cm lang og 8-9 mm i omkrets. Den laterale delen av øremuslingen består av ørevoks, kjertler og hår. Ørevoks består av døde hudceller som blandes i væsken til kjertlene. Ørevoksen har den funksjonen at den smører ørekanalen og på den måten motvirker infeksjon. Innerst i øregangen sitter trommehinna.


Trommehinna- er en membran som består av 3 lag og har en omkrets på 8-10 mm. Trommehinna lager en grense mellom det ytre øret og mellomøret. Når lydbølgene treffer trommehinnen, setter den i gang en bevegelse tilnærmet likt lydbølgenes frekvens og styrke.


Mellomøret- er et hulrom bestående av tre bein- hammeren, ambolten og stigbøylen. Hammeren er festet til trommehinnen og stigbøylen er festet til det ovale vinduet i det indre øret. Funksjonen til ørebenene er å omgjøre lydvibrasjonene til mekaniske bevegelser. Det betyr at når trommehinnen settes i bevegelse begynner ørebenene å bevege seg i samme rytme og tempo. Mellomøret skal ha tilnærmet likt trykk utenfor øret som inni for å fungere optimalt. Dette reguleres av øretrompeten som normalt er lukket. Den åpnes når vi  gjesper eller svelger.


Indre øret- består av buegangene som er balanseorganet vårt. Den er labyrintformet og består av tre ganger. I tillegg til buegangene består det indre øret av sneglehuset som er hørselsorganet i det indre øret.  Snegelhuset består av tre kammer som heter Scala vestibuli, Scala media og Scala Tympani. De er fylt med væske  som kalles for perilymph og endolymph. Mellom kammerne finnes det to bevegelige membraner. De heter Reissners membran og Basilar membran.  Cortiske organ hviler på basilarmembranen. Her finnes det både ytre og indre hårceller. Når de mekaniske bevegelsene fra ørebenene i mellomøret settes i bevegelse vil væsken i det indre øret bevege seg. Dette får det cortiske organ til å settes i bevegelse, slik at hårcellene beveger seg fra basilarmembranen og bøyer seg i tectorialmembranen. Her omgjøres de mekaniske bevegelsene om til elektriske impulser. Hårcellene stimulerer altså til elektriske nerveimpulser som føres via hørselsnerven, videre til hjernestammen og til slutt til hørecortex som er senteret der vi oppfatter lydene.

Forskjellige typer hørselstap

I hovedsak så deler vi inn hørselstap i to typer. De kaller vi for mekaniske hørselstap og sensorieneurale hørselstap. Mekaniske hørselstap er primært skader eller feil i det ytre eller mellomøret, mens hørselstap fra det indre øret kalles for sensorisk hørselstap.


Mekaniske hørselstap- Hørselstap som er lokalisert i det ytre eller mellomøret blir kalt for mekanisk eller konduktivt hørselstap. Flere former for mekaniske hørselstap kan la seg behandle gjennom operasjon eller medisinsk.


Vanlige former for mekaniske hørselstap er mellomørebetennelse. Her har det dannet seg væske i mellomøret som gjør at hørebeinene ikke får beveget seg som de skal. Da får de heller ikke fraktet lyden riktig til det indre øret. Det er vanligst at barn opplever mellomørebetennelse. Den går som regel over av seg selv. Noen barn opplever kronisk ørebetennelse, for dem kan det være aktuelt å få dren.


Høy produksjon av ørevoks kan tette øregangene. Dette vil også gi et mekanisk hørselstap, da lydbølgene blir blokkert i øregangene, som igjen hindrer det til å nå trommehinnen. Da kan det være aktuelt å få renset ørene av en øre nese hals spesialist.


Produksjon av ben rundt stigbøylen i mellomøret, også kalt for otosklerose, gir et mekanisk hørselstap. Når det dannes bein i overgangen mellom stigbøylen og det indre øret, vil stigbøylen stives av. Dette hindrer stigbøylen i å bevege seg, slik at de mekaniske bevegelsene ikke blir optimale. Det er usikkert hvorfor noen utvikler otosklerose, men det kan se ut som at det finnes en arvelig komponent. Det er vanlig at hørselstapet kommer gradvis, gjerne i bassområdet. Flere opplever også tinnitus.


Sensorienevralt hørselstap- Handler om hørselstap i det indre øret. Hørselstapet kan komme av skader i sneglehuset, eller det kan være skader i hørselsnerven. Den vanligste skaden i sneglehuset er at hårcellene er skadet eller ødelagt. Hårcellene lar seg ikke repareres igjen, som vil si at skader der er irreversible. Et høreapparat eller cochleimplantat kan være nødvendig for å gjøre hørefunksjonen bedre.


Ødelagte hårceller kan komme på grunn av alder. Presbyacusis er et samlebegrep for sensorienevrale hørselsskader som kommer på grunn av alderdom. Hørselstap er gradvis økende i den eldre befolkningen. I følge NHI har 1/3 over 60 år et hørselstap, mens 50% av de over 85 år har det samme.


Hørselstap på grunn av utsettelse for høy støy er også en vanlig årsak til hørselstap. Det kan handle om både plutselige høye lyder, men også å utsette seg over dette over lang tid. Det kan ende med for stor belastning på hårcellene at de tar skade av det.


Hvis du eller noen i din nære krets mistenker at du hører dårlig, er det anbefalt å få fastlege til å henvise deg til en øre nese hals lege. Der tar de en grundig hørselsundersøkelse slik at de får kartlagt hvordan din hørselsfunksjon er.


Opplever du at hørselstapet er krevende for deg. Hos Drammen Hørsel hjelper vi deg til å håndtere hørselstapet bedre. Vi har fokus på å hjelpe deg til å styrke dine kommunikasjonsmuligheter, slik at du delta bedre i språkmiljøet rundt deg. Les mer under tjenester om hva vi kan bidra med. Hjelp hos en audiopedagog dekkes fullt og helt av Helfo og er uten egenandel.

Av Erik-Aleksander Larsen 07 May, 2023
For mennesker som har hyperakusis vil normale lydnivåer oppleves som sterke. Lyder som før var behagelige oppleves nå som vonde. Mange mennesker med denne lidelsen begynner å isolere seg og trekke seg unna steder de relaterer til støy og ubehagelige lyder. Flere utvikler en frykt for lyder (fonofobi), noe som resultrerer i en ond sirkel som er vanskelig å komme seg ut av.
Noen som spiser
23 Mar, 2023
Misofoni er en tilstand som er preget av en sterk fysisk og følelsesmessig reaksjon på spesifikke lyder. Mennesker som lider av misofoni har en tendens til å reagere med sinne når de hører bestemte lyder som smatting, slurping, pusting, snufsing, harking osv. De vanligste lydene å reagere på er menneskeskapte lyder, men også andre lyder som blant annet omgivelseslyder. Misofoni er ikke medfødt. Det er vanligst å utvikle misofoni i barneårene/ungdomsårene, men en kan utvikle misofoni hele livet. For noen med misofoni er livskvaliteten blitt sterkt redusert. Flere opplever det som vanskelig å være i nærheten av andre mennesker som lager lyder de trigges av. Noen isolerer seg mer. Lidelsen hindrer dem i å leve det livet de ønsker å leve. Misofoni betyr å «hate» spesifikke lyder. Det handler ikke om hvor høy lyden er, men om lydens form og mening. Lydene oppleves som stressende og setter i gang sterke negative følelser. Dette oppleves som ubehagelig både for den med misofoni, men også ofte ubehagelig for menneskene i miljøet rundt. Flere familier forteller at de har sluttet å spise sammen. Spisesituasjonen som før var en hyggelig familiestund har nå blitt til noe vanskelig og krevende. Vi hører ikke med ørene, men med hjernen. Det er hjernen som hører og oppfatter lyd. Hjernen skal hele tiden vurderer og forstå hva lyder betyr. Når hjernen hører en lyd som før har trigget oss, husker hjernen dette igjen. Hjernen lærer seg hvordan den skal reagere på den spesifikke lyden. Derfor er reaksjonen vår mot den triggende lyden automatisert. Dette skjer fordi at hjernen har lært seg å reagere på en bestemt måte mot den spesifikke lyden. Reaksjonen er like automatisert som det er for noen med edderkoppfobi. De vil automatisk reagere med skrik og redsel når de ser en edderkopp. Reaksjonen er både fysisk og følelsesmessig. Den fysiske reaksjonen utløses av det autonome nervesystemet som styrer likevekt i de basale kroppsfunksjoner, slik som åndedrett, kroppstemperatur, blodtrykk, fordøyelse og muskelspenninger. Når en trigges av lyd vil det skje en fysisk reaksjon der pulsen øker, musklene blir strammere, blodtrykket øker. Dette skjer for at kroppen skal forberede seg på «reagere» mot noe hjernen oppfatter som en trussel. Videre vil følelsessystemet i hjernen (limbiske system) aktiveres. Da opplever man en sterk negativ følelsesreaksjon. Noen opplever sinne, andre kan oppleve på redsel eller angst. Den fysiske og følelsesmessige reaksjonen vil gjensidig påvirke hverandre negativt. Der den fysiske reaksjonen forsterker den negative følelsen, og følelsen vil påvirke den fysiske reaksjonen. Det kan illusteres slik:
Share by: