Er lyder ubehagelige eller vonde?
mai 07, 2023

For mennesker som har hyperakusis vil normale lydnivåer oppleves som sterke. Lyder som før var behagelige oppleves nå som vonde. Mange mennesker med denne lidelsen begynner å isolere seg og trekke seg unna steder de relaterer til støy og ubehagelige lyder. Flere utvikler en frykt for lyder (fonofobi), noe som resultrerer i en ond sirkel som er vanskelig å komme seg ut av.

Vi lever i en verden som for mange kan oppleves som støyende. Det er lyder over alt, og ørene våres er på jobb hele døgnet. For en med hyperakusis kan det oppleves som en daglig kamp mot hverdagslivets lyder. Flere opplever smerte og ubehag for lyder ved et visst lydnivå og toneområde (bass til diskant). Dette resulterer ofte i økt beskyttelse mot lyder, enten ved bruk av ørepropper, eller at en isolerer seg for lydene, noe som kan resultere i at plagene øker.


Hva er Hyperakusis?

Det handler om en unormal lydforsterkning i hørselssystemet. Ubehag for lyd er ikke relatert til bestemte situasjoner eller bestemte lyder, men er mer rettet mot styrken (volumet) til lydene.


I sneglehuset  finnes det flere tusen hårceller. De kan deles inn i ytre og indre hårceller. De indre hårcellene har til oppgave å føre lyden videre til hjernen, mens de ytre hårcellene har blant annet til oppgave å forsterke lyder ved svake lydnivåer og redusere styrken ved for sterke lydnivåer. Dette gjør dem ved å øke og redusere svingningen til basilarmembranen, der resultatet er at lydene forsterkes eller svekkes. De ytre hårcellene mottar også informasjon fra hjernen. Siden at mennesker med hyperakusis opplever lyder sterkere enn normalt viser det seg at de ytre hårcellene er mer aktivert også ved lavere lydnivåer.


I mellomøret vårt har vi to muskler som heter stapedius og tensor tympani muskel. Sistnevnte muskel er festet til øretrompeten og ørebenet hammeren. En av funksjonene til tensor tympani er å stive av hammeren ved for høyt lydtrykk. Stapedius muskelen har samme funksjon, ved å stive av stigbøylen. Denne mekanismen vil hindre kraftige bevegelser i det indre øret, ved for høyt lydtrykk, da dette kan gi hørselskader. Vi kan se på dette som en forsvarsmekanisme som beskytter hørselssystemet vårt. Tensor tympani syndrom er en sjelden tilstand der tensor tympani har små sammentrekninger. Dette resulterer ofte i tinnitus, forvrengt hørsel, og hyperakusis.


Årsaker til hyperakusis

Hyperakusis kan komme av forskjellige årsaker. Noen av årsakene blir nevnt i denne artikkelen.


Hvis man har et hørselstap vil ikke hjernen få riktig lydstimuli. Dette kan kompenseres ved at de ytre hårcellene påvirker svingningene til basilarmembranen. Dette kan føre til at normale lydnivåer blir smertefulle og ubehagelige. Derfor er det vanlig at mennesker med et hørselstap også har hyperakusis. Det finnes studier som viser at 20-40% av høreapparatbrukere sjeldent bruker dem. Dette kan resultere i at hørselssystemet får for lite lydstimulering. Vi ser ofte at personer som ikke bruker høreapparater på sikt utvikler hyperakusis.


Flere som har tinnitus opplever også en sensitivitet til støy og høye lyder. Noen opplever at tinnitus blir høyere når de utsettes for støy. Når dette oppleves som ubehagelig er det vanlig å beskytte seg mot lyd. Ved overbeskyttelse av lyder kan det på sikt utvikles hyperakusis. Dette fordi at hjernen ikke får den lydstimulien den skal ha. På sikt vil hjernen redusere hva som er "normale" lydnivåer, og en begynner å merke lyder på et visst nivå som ubehagelige.


Hyperakusis kan komme av hodetraume. Ved langvarig hjernerystelse (postcomotio syndrom) er det vanlig å oppleve å bli sensitive for støy og høye lyder. De fleste hjernerystelser er forbigående, men for noen kan den vedvare over lang tid. Da kan støy og høye lyder oppleves som krevende. Noen beskriver  at de blir slitne og utmattet i støy.


Ved en akutt, plutselig høy lyd kan resultere i at tensor tympani og stapediusmuskelen trekker seg sammen. Dette gir ubehag og smerte i mellomøret. Musklene kan bli strekt, få rifter eller skader noe som kan gi vedvarende øreplager. Flere opplever da å få vondt i ørene når de utsettes for lyder på et visst lydnivå (trenger ikke å være høye lyder). Samme mekanisme kan skje om en utsetter seg for høye lyder ofte og over tid.


Andre årsaker til hyperakusis kan blant annet være kombinert med ME, hjerneslag, stress, fibromyalgi, meniere, buegangsdehicsens, etc.



Behandling for Hyperakusis

Ved behandling for hyperakusis jobber vi med kunnskap og forståelse for hvordan hørselssystemet fungerer. Vi jobber målrettet med oppgaver og teknikker for å redusere senstiviseringen for lyd. Dette er forskjellig for hver og en, da årsaken til plagene er så forskjellige. Derfor starter vi alltid med en oppstartssamtale og en grundig kartlegging. Målet med behandlingen retter seg mot å redusere smerter og ubehag for lyd, men også å gradvis kunne delta mer i situasjoner som omhandler lyd. Hvordan vi kommer dit må tilpasses hver og en. Behandling hos Drammen Hørsel dekkes av Helfo og er uten egenandel. Vi trenger da en henvisning fra øre nese hals lege/fastlege. Henvisningen må sendes oss i posten.

09 Apr, 2023
Et hørselstap handler om at hørselsfunksjonen er nedsatt enten delvis eller fullstendig. Det er høyere forekomst av hørselstap i den eldre befolkningen. Vanlige årsaker til hørselstap kan være aldersbetinget (presbycusis), utsettelse for høy støy, betennelse i mellomøret, forkalkning (otosklerose), prematur fødsel/lav fødselsvekt, medikamenter eller virusinfeksjoner.
Noen som spiser
23 Mar, 2023
Misofoni er en tilstand som er preget av en sterk fysisk og følelsesmessig reaksjon på spesifikke lyder. Mennesker som lider av misofoni har en tendens til å reagere med sinne når de hører bestemte lyder som smatting, slurping, pusting, snufsing, harking osv. De vanligste lydene å reagere på er menneskeskapte lyder, men også andre lyder som blant annet omgivelseslyder. Misofoni er ikke medfødt. Det er vanligst å utvikle misofoni i barneårene/ungdomsårene, men en kan utvikle misofoni hele livet. For noen med misofoni er livskvaliteten blitt sterkt redusert. Flere opplever det som vanskelig å være i nærheten av andre mennesker som lager lyder de trigges av. Noen isolerer seg mer. Lidelsen hindrer dem i å leve det livet de ønsker å leve. Misofoni betyr å «hate» spesifikke lyder. Det handler ikke om hvor høy lyden er, men om lydens form og mening. Lydene oppleves som stressende og setter i gang sterke negative følelser. Dette oppleves som ubehagelig både for den med misofoni, men også ofte ubehagelig for menneskene i miljøet rundt. Flere familier forteller at de har sluttet å spise sammen. Spisesituasjonen som før var en hyggelig familiestund har nå blitt til noe vanskelig og krevende. Vi hører ikke med ørene, men med hjernen. Det er hjernen som hører og oppfatter lyd. Hjernen skal hele tiden vurderer og forstå hva lyder betyr. Når hjernen hører en lyd som før har trigget oss, husker hjernen dette igjen. Hjernen lærer seg hvordan den skal reagere på den spesifikke lyden. Derfor er reaksjonen vår mot den triggende lyden automatisert. Dette skjer fordi at hjernen har lært seg å reagere på en bestemt måte mot den spesifikke lyden. Reaksjonen er like automatisert som det er for noen med edderkoppfobi. De vil automatisk reagere med skrik og redsel når de ser en edderkopp. Reaksjonen er både fysisk og følelsesmessig. Den fysiske reaksjonen utløses av det autonome nervesystemet som styrer likevekt i de basale kroppsfunksjoner, slik som åndedrett, kroppstemperatur, blodtrykk, fordøyelse og muskelspenninger. Når en trigges av lyd vil det skje en fysisk reaksjon der pulsen øker, musklene blir strammere, blodtrykket øker. Dette skjer for at kroppen skal forberede seg på «reagere» mot noe hjernen oppfatter som en trussel. Videre vil følelsessystemet i hjernen (limbiske system) aktiveres. Da opplever man en sterk negativ følelsesreaksjon. Noen opplever sinne, andre kan oppleve på redsel eller angst. Den fysiske og følelsesmessige reaksjonen vil gjensidig påvirke hverandre negativt. Der den fysiske reaksjonen forsterker den negative følelsen, og følelsen vil påvirke den fysiske reaksjonen. Det kan illusteres slik:
Share by: