Drammen Hørsel

Er lyder ubehagelige eller vonde?

Sun, 07 May 2023 06:44:51 GMT

For mennesker som har hyperakusis vil normale lydnivåer oppleves som sterke. Lyder som før var behagelige oppleves nå som vonde. Mange mennesker med denne lidelsen begynner å isolere seg og trekke seg unna steder de relaterer til støy og ubehagelige lyder. Flere utvikler en frykt for lyder (fonofobi), noe som resultrerer i en ond sirkel som er vanskelig å komme seg ut av.

Vi lever i en verden som for mange kan oppleves som støyende. Det er lyder over alt, og ørene våres er på jobb hele døgnet. For en med hyperakusis kan det oppleves som en daglig kamp mot hverdagslivets lyder. Flere opplever smerte og ubehag for lyder ved et visst lydnivå og toneområde (bass til diskant). Dette resulterer ofte i økt beskyttelse mot lyder, enten ved bruk av ørepropper, eller at en isolerer seg for lydene, noe som kan resultere i at plagene øker.

Hva er Hyperakusis?

Det handler om en unormal lydforsterkning i hørselssystemet . Ubehag for lyd er ikke relatert til bestemte situasjoner eller bestemte lyder, men er mer rettet mot styrken (volumet) til lydene.

I sneglehuset finnes det flere tusen hårceller. De kan deles inn i ytre og indre hårceller. De indre hårcellene har til oppgave å føre lyden videre til hjernen, mens de ytre hårcellene har blant annet til oppgave å forsterke lyder ved svake lydnivåer og redusere styrken ved for sterke lydnivåer. Dette gjør dem ved å øke og redusere svingningen til basilarmembranen, der resultatet er at lydene forsterkes eller svekkes. De ytre hårcellene mottar også informasjon fra hjernen. Siden at mennesker med hyperakusis opplever lyder sterkere enn normalt viser det seg at de ytre hårcellene er mer aktivert også ved lavere lydnivåer.

I mellomøret vårt har vi to muskler som heter stapedius og tensor tympani muskel. Sistnevnte muskel er festet til øretrompeten og ørebenet hammeren. En av funksjonene til t ensor tympani er å stive av hammeren ved for høyt lydtrykk. Stapedius muskelen har samme funksjon, ved å stive av stigbøylen. Denne mekanismen vil hindre kraftige bevegelser i det indre øret, ved for høyt lydtrykk, da dette kan gi hørselskader. Vi kan se på dette som en forsvarsmekanisme som beskytter hørselssystemet vårt. Tensor tympani syndrom er en sjelden tilstand der tensor tympani har små sammentrekninger. Dette resulterer ofte i tinnitus , forvrengt hørsel, og hyperakusis.

Å rsaker til hyperakusis

Hyperakusis kan komme av forskjellige årsaker. Noen av årsakene blir nevnt i denne artikkelen.

Hvis man har et hørselstap vil ikke hjernen få riktig lydstimuli. Dette kan kompenseres ved at de ytre hårcellene påvirker svingningene til basilarmembranen. Dette kan føre til at normale lydnivåer blir smertefulle og ubehagelige. Derfor er det vanlig at mennesker med et hørselstap også har hyperakusis. Det finnes studier som viser at 20-40% av høreapparatbrukere sjeldent bruker dem. Dette kan resultere i at hørselssystemet får for lite lydstimulering. Vi ser ofte at personer som ikke bruker høreapparater på sikt utvikler hyperakusis.

Flere som har tinnitus opplever også en sensitivitet til støy og høye lyder. Noen opplever at tinnitus blir høyere når de utsettes for støy. Når dette oppleves som ubehagelig er det vanlig å beskytte seg mot lyd. Ved overbeskyttelse av lyder kan det på sikt utvikles hyperakusis. Dette fordi at hjernen ikke får den lydstimulien den skal ha. På sikt vil hjernen redusere hva som er "normale" lydnivåer, og en begynner å merke lyder på et visst nivå som ubehagelige.

Hyperakusis kan komme av hodetraume. Ved langvarig hjernerystelse (postcomotio syndrom) er det vanlig å oppleve å bli sensitive for støy og høye lyder. De fleste hjernerystelser er forbigående, men for noen kan den vedvare over lang tid. Da kan støy og høye lyder oppleves som krevende. Noen beskriver at de blir slitne og utmattet i støy.

Ved en akutt, plutselig høy lyd kan resultere i at tensor tympani og stapediusmuskelen trekker seg sammen. Dette gir ubehag og smerte i mellomøret. Musklene kan bli strekt, få rifter eller skader noe som kan gi vedvarende øreplager. Flere opplever da å få vondt i ørene når de utsettes for lyder på et visst lydnivå (trenger ikke å være høye lyder). Samme mekanisme kan skje om en utsetter seg for høye lyder ofte og over tid.

Andre årsaker til hyperakusis kan blant annet være kombinert med ME, hjerneslag, stress, fibromyalgi, meniere, buegangsdehicsens, etc.

Behandling for Hyperakusis

Ved behandling for hyperakusis jobber vi med kunnskap og forståelse for hvordan hørselssystemet fungerer. Vi jobber målrettet med oppgaver og teknikker for å redusere senstiviseringen for lyd. Dette er forskjellig for hver og en, da årsaken til plagene er så forskjellige. Derfor starter vi alltid med en oppstartssamtale og en grundig kartlegging. Målet med behandlingen retter seg mot å redusere smerter og ubehag for lyd, men også å gradvis kunne delta mer i situasjoner som omhandler lyd. Hvordan vi kommer dit må tilpasses hver og en. Behandling hos Drammen Hørsel dekkes av Helfo og er uten egenandel. Vi trenger da en henvisning fra øre nese hals lege/fastlege. Henvisningen må sendes oss i posten.

Hva er et hørselstap?

Sun, 09 Apr 2023 18:26:58 GMT

Et hørselstap handler om at hørselsfunksjonen er nedsatt enten delvis eller fullstendig. Det er høyere forekomst av hørselstap i den eldre befolkningen. Vanlige årsaker til hørselstap kan være aldersbetinget (presbycusis), utsettelse for høy støy, betennelse i mellomøret, forkalkning (otosklerose), prematur fødsel/lav fødselsvekt, medikamenter eller virusinfeksjoner.

I følge en undersøkelse fra Hunt 4 i 2021, viste det seg at om lag 18% av den voksne befolkningen i Norge har et hørselstap som strekker seg fra mildt til alvorlig.

Mildt hørselstap: 20-40 dB

Moderat hørselstap: 41-55 dB

Moderat alvorlig hørselstap: 56-70 dB

Alvorlig Hørselstap: 71-90 dB

Uttalt Hørselstap: Over 90 dB

Lyd består av vibrasjoner i luft, også kalt lydbølger. Vi måler antall lydbølger pr sekund. Målenheten på dette kalles for Hertz (Hz). Mennesker kan oppfatte alt fra 20 Hz og helt opp til 20.000 Hz, men voksne hører som regel ikke like høye frekvenser som barn. Ved lavfrekvent lyd (få lydbølger pr sekund) oppfatter vi lydene som bass og motsatt når lyden er høyfrekvent, da oppfatter vi lydene som lyse. Eksempel på høyfrekvent lyd er lyden av fuglekvitter. Styrken eller volumet på lyd kalles for dB. Den nedre grensen av det vi oppfatter som lyd er som regel ved 0 dB. Ved eksponering av lyder på over 85dB, vil over tid kunne medføre et hørselstap. Det handler ikke bare på lydstyrken, men også hvor lang tid vi utsettes for lydtrykket. Der mennesker normalt kjenner på smerte på lyd ligger på omtrent 125 dB.

Vanlig samtale ligger på omtrent 60 dB

Bytrafikk ligger på omtrent 90 dB

Rockeband med full trykk ligger på omtrent 120 dB

Hvordan fungerer hørselen?

For at vi skal kunne høre lyder må hjernen og øret jobbe sammen. Øret sin oppgave er å frakte lydbølgene og omgjøre dem til elektriske nervesignaler i det indre øret. Videre blir de elektriske nervesignalene sendt via hørselsnerven til hjernestammen. Til slutt havner lydsignalene til hørecortex i hjernen. Det er her vi oppfatter signalene som lyd, som vil si at vi hører med hjernen og ikke øret.

Det ytre øret- består av øremuslingen og ørekanalen. Øremuslingen har til oppgave å fange opp lydbølgene og frakte dem videre inn i øret. Ørekanalen er 2-3 cm lang og 8-9 mm i omkrets. Den laterale delen av øremuslingen består av ørevoks, kjertler og hår. Ørevoks består av døde hudceller som blandes i væsken til kjertlene. Ørevoksen har den funksjonen at den smører ørekanalen og på den måten motvirker infeksjon. Innerst i øregangen sitter trommehinna.

Trommehinna- er en membran som består av 3 lag og har en omkrets på 8-10 mm . Trommehinna lager en grense mellom det ytre øret og mellomøret. Når lydbølgene treffer trommehinnen, setter den i gang en bevegelse tilnærmet likt lydbølgenes frekvens og styrke.

Mellomøret- er et hulrom bestående av tre bein- hammeren, ambolten og stigbøylen. Hammeren er festet til trommehinnen og stigbøylen er festet til det ovale vinduet i det indre øret. Funksjonen til ørebenene er å omgjøre lydvibrasjonene til mekaniske bevegelser. Det betyr at når trommehinnen settes i bevegelse begynner ørebenene å bevege seg i samme rytme og tempo. Mellomøret skal ha tilnærmet likt trykk utenfor øret som inni for å fungere optimalt. Dette reguleres av øretrompeten som normalt er lukket. Den åpnes når vi gjesper eller svelger.

Indre øret- består av buegangene som er balanseorganet vårt. Den er labyrintformet og består av tre ganger. I tillegg til buegangene består det indre øret av sneglehuset som er hørselsorganet i det indre øret. Snegelhuset består av tre kamme r som heter Scala vestibuli, Scala media og Scala Tympani. De er fylt med væske som kalles for perilymph og endolymph. Mellom kamme r ne finnes det to bevegelige membraner. De heter Reissners membran og Basilar membran. Cortiske organ hviler på basilarmembranen. Her finnes det både ytre og indre hårceller. Når de mekaniske bevegelsene fra ørebenene i mellomøret settes i bevegelse vil væsken i det indre øret be vege seg. Dette får det cortiske organ til å settes i bevegelse, slik at hårcellene beveger seg fra basilarmembranen og bøyer seg i tectorialmembranen. Her omgjøres de mekaniske bevegelsene om til elektriske impulser. Hårcellene stimulerer altså til elektriske nerveimpulser som føres via hørselsnerven, videre til hjernestammen og til slutt til hørecortex som er senteret der vi oppfatter lydene.

Forskjellige typer hørselstap

I hovedsak så deler vi inn hørselstap i to typer. De kaller vi for mekaniske hørselstap og sensorieneurale hørselstap. Mekaniske hørselstap er primært skader eller feil i det ytre eller mellomøret, mens hørselstap fra det indre øret kalles for sensorisk hørselstap.

Mekaniske hørselstap- Hørselstap som er lokalisert i det ytre eller mellomøret blir kalt for mekanisk eller konduktivt hørselstap. Flere former for mekaniske hørselstap kan la seg behandle gjennom operasjon eller medisinsk.

Vanlige former for mekaniske hørselstap er mellomørebetennelse. Her har det dannet seg væske i mellomøret som gjør at hørebeinene ikke får beveget seg som de skal. Da får de heller ikke fraktet lyden riktig til det indre øret. Det er vanligst at barn opplever mellomørebetennelse. Den går som regel over av seg selv. Noen barn opplever kronisk ørebetennelse, for dem kan det være aktuelt å få dren.

Høy produksjon av ørevoks kan tette øregangene. Dette vil også gi et mekanisk hørselstap, da lydbølgene blir blokkert i øregangene, som igjen hindrer det til å nå trommehinnen. Da kan det være aktuelt å få renset ørene av en øre nese hals spesialist.

Produksjon av ben rundt stigbøylen i mellomøret, også kalt for otosklerose, gir et mekanisk hørselstap. Når det dannes bein i overgangen mellom stigbøylen og det indre øret, vil stigbøylen stives av. Dette hindrer stigbøylen i å bevege seg, slik at de mekaniske bevegelsene ikke blir optimale. Det er usikkert hvorfor noen utvikler otosklerose, men det kan se ut som at det finnes en arvelig komponent. Det er vanlig at hørselstapet kommer gradvis, gjerne i bassområdet. Flere opplever også tinnitus.

Sensorienevralt hørselstap- Handler om hørselstap i det indre øret. Hørselstapet kan komme av skader i sneglehuset, eller det kan være skader i hørselsnerven. Den vanligste skaden i sneglehuset er at hårcellene er skadet eller ødelagt. Hårcellene lar seg ikke repareres igjen, som vil si at skader der er irreversible. Et høreapparat eller cochleimplantat kan være nødvendig for å gjøre hørefunksjonen bedre.

Ødelagte hårceller kan komme på grunn av alder. Presbyacusis er et samlebegrep for sensorienevrale hørselsskader som kommer på grunn av alderdom. Hørselstap er gradvis økende i den eldre befolkningen. I følge NHI har 1/3 over 60 år et hørselstap, mens 50% av de over 85 år har det samme.

Hørselstap på grunn av utsettelse for høy støy er også en vanlig årsak til hørselstap. Det kan handle om både plutselige høye lyder, men også å utsette seg over dette over lang tid. Det kan ende med for stor belastning på hårcellene at de tar skade av det.

Hvis du eller noen i din nære krets mistenker at du hører dårlig, er det anbefalt å få fastlege til å henvise deg til en øre nese hals lege. Der tar de en grundig hørselsundersøkelse slik at de får kartlagt hvordan din hørselsfunksjon er.

Opplever du at hørselstapet er krevende for deg. Hos Drammen Hørsel hjelper vi deg til å håndtere hørselstapet bedre. Vi har fokus på å hjelpe deg til å styrke dine kommunikasjonsmuligheter, slik at du delta bedre i språkmiljøet rundt deg. Les mer under tjenester om hva vi kan bidra med. Hjelp hos en audiopedagog dekkes fullt og helt av Helfo og er uten egenandel.

Hva er misofoni?

Thu, 23 Mar 2023 14:17:35 GMT

Misofoni er en tilstand som er preget av en sterk fysisk og følelsesmessig reaksjon på spesifikke lyder. Mennesker som lider av misofoni har en tendens til å reagere med sinne når de hører bestemte lyder som smatting, slurping, pusting, snufsing, harking osv. De vanligste lydene å reagere på er menneskeskapte lyder, men også andre lyder som blant annet omgivelseslyder.

Misofoni er ikke medfødt. Det er vanligst å utvikle misofoni i barneårene/ungdomsårene, men en kan utvikle misofoni hele livet. For noen med misofoni er livskvaliteten blitt sterkt redusert. Flere opplever det som vanskelig å være i nærheten av andre mennesker som lager lyder de trigges av. Noen isolerer seg mer. Lidelsen hindrer dem i å leve det livet de ønsker å leve.

Misofoni betyr å «hate» spesifikke lyder. Det handler ikke om hvor høy lyden er, men om lydens form og mening. Lydene oppleves som stressende og setter i gang sterke negative følelser. Dette oppleves som ubehagelig både for den med misofoni, men også ofte ubehagelig for menneskene i miljøet rundt. Flere familier forteller at de har sluttet å spise sammen. Spisesituasjonen som før var en hyggelig familiestund har nå blitt til noe vanskelig og krevende.

Vi hører ikke med ørene, men med hjernen. Det er hjernen som hører og oppfatter lyd. Hjernen skal hele tiden vurderer og forstå hva lyder betyr. Når hjernen hører en lyd som før har trigget oss, husker hjernen dette igjen. Hjernen lærer seg hvordan den skal reagere på den spesifikke lyden. Derfor er reaksjonen vår mot den triggende lyden automatisert. Dette skjer fordi at hjernen har lært seg å reagere på en bestemt måte mot den spesifikke lyden. Reaksjonen er like automatisert som det er for noen med edderkoppfobi. De vil automatisk reagere med skrik og redsel når de ser en edderkopp. Reaksjonen er både fysisk og følelsesmessig. Den fysiske reaksjonen utløses av det autonome nervesystemet som styrer likevekt i de basale kroppsfunksjoner, slik som åndedrett, kroppstemperatur, blodtrykk, fordøyelse og muskelspenninger. Når en trigges av lyd vil det skje en fysisk reaksjon der pulsen øker, musklene blir strammere, blodtrykket øker. Dette skjer for at kroppen skal forberede seg på «reagere» mot noe hjernen oppfatter som en trussel. Videre vil følelsessystemet i hjernen (limbiske system) aktiveres. Da opplever man en sterk negativ følelsesreaksjon. Noen opplever sinne, andre kan oppleve på redsel eller angst. Den fysiske og følelsesmessige reaksjonen vil gjensidig påvirke hverandre negativt. Der den fysiske reaksjonen forsterker den negative følelsen, og følelsen vil påvirke den fysiske reaksjonen.

Det kan illusteres slik:

Forskning viser at omtrent 20% av befolkningen har misofoni. De fleste lever med en mild form som ikke går utover livskvaliteten. Hvis du opplever å lide av misofoni finnes det hjelp! For noen holder det å lære seg teknikker for å håndtere de vanskelige situasjonene bedre, mens for andre trener vi mer spisset mot lydene du trigges av. Vi trener på å avlære den fysiske reaksjonen og følelsesmessige reaksjonen som skjer. Flere audiopedagoger har god erfaring og kunnskap om misofoni. I Drammen Hørsel kan du få hjelp for denne lidelsen. Det som hjelper mot misofoni er å avlære den automatiske reaksjonen rettet mot de bestemte triggerlydene. Dette gjør vi gjennom trening. Ved behandling for misofoni jobber vi med ulike øvelser som alle har som mål å trene hjernen på å svekke allerede etaberte nervekoblinger rettet mot den automatiske reaksjonen på misofoni.

Behandling for misofoni dekkes av Helfo og er uten egenandel hos Drammen Hørsel. Vi trenger da først en henvisning fra fastlege eller en øre nese hals lege.

Hjelp mot tinnitus

website@sitemodify.com (Website Editor) — Wed, 22 Mar 2023 14:17:36 GMT

Tinnitus eller øresus er lyd/lyder som kommer fra ørene eller i hodet uten en ytre lydkilde. Det er vanlig å høre during, piping og pulserende, susende, brusende eller summende lyder. Det er en tilstand som rammer mange mennesker, og for noen kan det oppleves som svært plagsomt. Tinnitus kan være forårsaket av en rekke faktorer som blant annet hørselstap, aldring, øreinfeksjoner, stress, etc.

Det er hjernen som hører og prosesserer lyder. Dette gjelder også tinnitus. Vi mennesker omgir oss med lyd hele tiden. De fleste lyder legger vi ikke merke til. Dette er lyder som hjernen ikke oppfatter som interessant, hverken positivt eller negativt. Siden hjernen mottar lydinformasjon kontinuerlig, sorterer hjernen lyder først og fremst som «viktige» eller «uviktige». Alle lyder som oppleves som «uviktige» vil ikke nå vår bevissthet. Lyder som derimot oppleves som ubehagelige eller som vekker sterke negative følelser i oss, vil få en høy prioritering i vår bevissthet. Da vil lyden få et sterkt fokus som videre påvirker oss følelsesmessig.

For de som opplever tinnitus som plagsomt finnes det en rekke måter å redusere plagene på. Målet med behandlingen er at hjernen ikke skal aktivere stress og følelsesrespons på grunn av tinnitussignalet. Hjernen er plastisk som betyr at den er formbar. Hjernen vår består av flere hundre milliarder nerveceller, kalt nevroner. Disse danner forskjellige nettverk eller mønstre. Nettverkene dannes med bakgrunn i omgivelsene våre. De lages utfra hvordan vi opplever verden, gjennom det vi ser, hører, lukter, smaker osv. Nervenettverket i hjernen opprettholder og danner nye mønstre når vi lærer nye ting. I tillegg fjernes nervenettverk i de områdene vi ikke bruker. Det er dette som er hjernens plastisitet. Den kan både styrke og svekke nervenettverk gjennom hele livet. I behandling for plagsom tinnitus jobber vi med å svekke nervenettverkene i hjernen som opprettholder oppmerksomheten mot tinnitus.

Hvordan vi jobber er forskjellig fra person til person. Det er viktig at behandlingen er tilrettelagt hver og en. I behandlingen vil du få god kunnskap om hva tinnitus er, og hvilke mekanismer som skjer når tinnitus oppleves som plagsom. Vi jobber med å finne verktøy for at tinnitus ikke skal ta for stor plass i livet.

Negative tanker om tinnitus kan opprettholde plagene. Da kan det lønne seg å jobbe med kognitive teknikker. Det handler om hvordan tanker, handlinger og følelser relateres til hverandre, og opprettholdes gjennom onde sirkler. Det å jobbe med å endre tankemønstrene mot tinnitus, kan hjelpe med å redusere oppmerksomheten mot den.

Det viser seg at stress kan påvirke tinnitus i negativ forstand. Flere opplever i stressende perioder at tinnitus blir mer fremtredende og oppleves som mer plagsom. Det å jobbe med teknikker for å redusere stress kan gi reduksjon i plagegrad. Det kan blant annet handle om avspenningsteknikker eller fokuseringsteknikker.

Hjernen vår oppfatter lyd basert på kontrasten i omgivelsene våre. Det vil si at om det er helt stille rundt oss så kan tinnitus oppleves som sterkere og mer markant. Da vil noen oppleve tinnitus som mer plagsom. Det å jobbe med lydberikelse er en kjent metode for at tinnitus oppleves som mildere og mindre plagsom.

Tinnitus retraining therapy (TRT) handler om å påvirke både den ubevisste og den bevisste delen av hjernen som aktiveres ved plagsom tinnitus. Ved TRT jobbes det med rådgivning, diverse teknikker for å dempe de fysiske og emosjonelle reaksjonene knyttet til tinnitus. Det legges også sterkt vekt på lydterapi.

Hvis du plages av tinnitus kan du få hjelp. Flere audiopedagoger har god erfaring og kunnskap om dette. Hos Drammen Hørsel har vi offentlig avtale. Det vil si at behandlingen blir dekt av Helfo etter henvisning fra lege. Det er anbefalt å ta en audiologisk undersøkelse hos en øre nese hals (ØNH) spesialist om du har fått tinnitus. Både ØNH og fastlege kan henvise til audiopedagoger.